Egoismens ensomme teater
mellom følelsenes diffuse brytninger.
Vaklende fottrinn
I tidens kjølevann
Vandrende i himmelens galakser.
Kløyver veien
mellom solen og månen,
mens Han ser på.
Fraktet på en skute
fra hav til hav.
Lurt inn i virvler
av luftspeilinger.
Lykter skinner i det fjerne.
Stormen stilner,
for så å øke Igjen.
Tåkens slør senker seg.
Infantile begjær
med nostalgiske Innslag,
forvirrer og oppklarer.
Gløden er der og Ikke.
Han er gåtens opphav,
uten navn og ansikt,
men bærer en lykt
i tåke nattens mørke.
Han sier: “Sov nå,
gå inn i hvilens verden,
lek med ilden,
for så å dø”.
Iver Neumann-Korsgaard
Latest posts by Iver Neumann-Korsgaard (see all)
- 2023 - 24. August 2023
- WORLD INJUSTICE - 9. April 2016
- VERDENS URETTFERDIGHET - 9. April 2016