0

Teater

Posted by Iver Neumann-Korsgaard on 31. October 2013 in Norwegian, Poem |
haerty1

Egoismens ensomme teater
mellom følelsenes diffuse brytninger.
Vaklende fottrinn
I tidens kjølevann

Vandrende i himmelens galakser.
Kløyver veien
mellom solen og månen,
mens Han ser på.

Fraktet på en skute
fra hav til hav.
Lurt inn i virvler
av luftspeilinger.

Lykter skinner i det fjerne.
Stormen stilner,
for så å øke Igjen.
Tåkens slør senker seg.

Infantile begjær
med nostalgiske Innslag,
forvirrer og oppklarer.
Gløden er der og Ikke.

Han er gåtens opphav,
uten navn og ansikt,
men bærer en lykt
i tåke nattens mørke.

Han sier: “Sov nå,
gå inn i hvilens verden,
lek med ilden,
for så å dø”.

The following two tabs change content below.

Iver Neumann-Korsgaard

Human Rights Activist
RØDT i Eidskog. Genealogy. Teacher. IT. Hates stigma. Jag är inte rädd för at dö, men är rädd om livet! Holistic. Photo. Internat. conscience. Palestine فلسطين Magnor, Hedmark, Norway

Latest posts by Iver Neumann-Korsgaard (see all)

Tags: ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Copyright © 2010-2024 Iver Neumann-Korsgaard Blog All rights reserved.
This site is using the Multi Child-Theme, v2.2, on top of
the Parent-Theme Desk Mess Mirrored, v2.5, from BuyNowShop.com