Pappa

Fra roten til treets topp
er det enda langt opp,
men kjenner meg vel
med din arv som sevje
på livets gåtefulle evje.

Varmen uten ord
fra din dunkle fjord.
Den dype stille ro,
føles og bevares.
Kan ikke forklares.

Mellom oss har vi
en stille harmoni.
Jeg kjenner du lever
med meg i alt,
uten å bli det fortalt.

Du trenger ikke fortelle
for jeg kjenner fjellet
av din konstante kjærlighet.
Uuttrykt, men likevel.
Jeg føler det i kveld.

50 har du blitt.
Du har slitt og slitt,
med det samme som meg.
Men nå klarer jeg
å si: Jeg er glad i deg!

Tags: Norwegian