Forvandling
En mektig stopp
midt i uendeligheten
er du likevel deg
venter på noe
Er hel
i overgang
til ….?
spennende
Ro, i jaget
mellom nå og da
er hjemme, men likevel
på vei hjem
Hjem til
sannhetens gylne kule
fri fra vrimlenes påklistrede
….jag
Sitter snart
i egen stue
fryktløs
men varm
Forakt
Fordøm Ikke mennesker
som leker med blod.
Enhver har sin måte
å overleve på.
Frykt
skaper mennesker,
forvridde mennesker
men mennesker.
Angst
skaper mennesker,
skadde mennesker
men mennesker.
Kapitalismen
skaper mennesker,
fattige mennesker
men mennesker.
Menneske se
menneske bak menneske.
Ikke la overflaten
appellere til din forakt.
Flukten
I nattens stumme stjerne
står snøens røde skjær
i relieff
mot himmelens sjel
Vakrere enn tiden
med forfallen sødme
i bergets grunnløse kløft
Solen kaster stråler
gjennom øyets skjær
av refleksjon
i kraftens sjel
Døende lengsler
smalner sporene
i livets røde snø
mellom kjolene
Hattene ligger
velplassert
under skoene
til den mektige
Svulmende livslyst
sitrer fra en blå lagune
fruen sitter i månens skjær
og kaster skygge
Døden lever
i livløse kropper
som forløses
under frihetens prosess
Livet er døden
og visa versa
la døden leve
i livet
Krumninger i sinnets
famlende visshet
forvandler døden til liv
i søvnløse netter
Røtter har utspring
i kosmiske redsel toner
blør med sølvgråe hatter
under himmelen
Kroningen av
kjærlighetens uendelige
fruktbarhet
forløses
Livet lever når døden
visualiseres
frykten svinner
VI LEVER I DØDEN
Et ord
Flyvende
på lysende vinger
kommer et ord.
Takk,
for at
du kom akkurat nå.
Du
gav tanken
mening.
Du tålmodige
Hvor lenge
kan du holde ut?
Hvor får du
din tålmodighet fra?
Når
skal menneske forstå?
Jeg hyller deg
du tålmodige:
Vår jord!
DEN INDRE SOL
Dynamitt….Sprenge
Kinn…………..Klemme
Univers……..Menneske
Det rumler i magen
Bena spreller
og nesa rykker
Vakre mennesker banker på
Hjernen vrimler
Jeg er ikke jeg
du er ikke du
Alt forkludres av tidens ånd
Den interne sol går opp og ned
Den følger den eksterne i den indres takt
De individuelle rytmer forenes……..
av og til ………
kun av og til
Impuls
Ikke impuls……
Forvirring brer seg
legger et laken over deg
Du sover
Sover?
Ja, sover
Våkner?
Ja, våkner
men sovner igjen
Jeg må bygge meg et tre
Et tre?
Ja, et solid tre
med et varmt hjerte
bløte kinn
kjærlige hender
og en sterk mage
En sterk mage?
Ja, nettopp
Det blir vel et vakkert tre?
Ja, et meget vakkert tre
Vakkert tre……..
Vakkert…….
Vakkert…….
Hva med det gamle?
Det er jorden, kjære
Jorden som treet er forankret i
Og det var det hele?
Nei, det var alt
Alt………
Alt………
God natt!
Blå flukt
Fløyte-toner vrimler i luften.
Den blå klangen skaper en uhygge i meg.
Med ett blir tonene brutt
av en svale som letter.
Den flakser med silke-hvite marmorvinger
høyt oppe
og blir borte i det store havet.
Det Hemmelige Rom
Dypt inne i sjelens lønnkammer
ubrukt, søkende
ligger godt bevart
en hemmelighet
den sitrer i stillhetens behagelige røst
mellom stolene i celleveggene
rødglødende varme
oser gjennom kroppen
ligger der urørt
men likevel aktiv
løfter meg opp
i kosmiske kammer
med forseglede dører
røde løpere ønsker meg velkommen
klamrende livsjag
spolerer flytende lava
i å strømme i rommet
smaken av begjær
får en bitter ettersmak
må leve, men likevel dø
kraften svulmer
men forløses ikke
smerten svir
i nysgjerrighetens sår
lukten av storheten
damper i luften
er der, utenfor bevisstheten
salmene stiger til himmelen
og tilbake
som røkelse i et tempel
min hemmelighet
er hemmelig
…. for meg!