Forakt
Fordøm Ikke mennesker som leker med blod. Enhver har sin måte å overleve på. Frykt skaper mennesker, forvridde mennesker men mennesker. Angst skaper mennesker, skadde mennesker men mennesker. Kapitalismen skaper mennesker, fattige mennesker men mennesker. Menneske se menneske bak menneske. Ikke la overflaten appellere til din forakt.
Flukten
I nattens stumme stjerne står snøens røde skjær i relieff mot himmelens sjel Vakrere enn tiden med forfallen sødme i bergets grunnløse kløft Solen kaster stråler gjennom øyets skjær av refleksjon i kraftens sjel Døende lengsler smalner sporene i livets røde snø mellom kjolene Hattene ligger velplassert under skoene til den mektige Svulmende livslyst sitrer […]
Et ord
Flyvende på lysende vinger kommer et ord. Takk, for at du kom akkurat nå. Du gav tanken mening.
Du tålmodige
Hvor lenge kan du holde ut? Hvor får du din tålmodighet fra? Når skal menneske forstå? Jeg hyller deg du tålmodige: Vår jord!
DEN INDRE SOL
Dynamitt….Sprenge Kinn…………..Klemme Univers……..Menneske Det rumler i magen Bena spreller og nesa rykker Vakre mennesker banker på Hjernen vrimler Jeg er ikke jeg du er ikke du Alt forkludres av tidens ånd Den interne sol går opp og ned Den følger den eksterne i den indres takt De individuelle rytmer forenes…….. av og til ……… kun […]
Blå flukt
Fløyte-toner vrimler i luften. Den blå klangen skaper en uhygge i meg. Med ett blir tonene brutt av en svale som letter. Den flakser med silke-hvite marmorvinger høyt oppe og blir borte i det store havet.
Bakenfor livet
Livet En maske Brikker for livet bakenfor livet, der VERDEN er.
Det Hemmelige Rom
Dypt inne i sjelens lønnkammer ubrukt, søkende ligger godt bevart en hemmelighet den sitrer i stillhetens behagelige røst mellom stolene i celleveggene rødglødende varme oser gjennom kroppen ligger der urørt men likevel aktiv løfter meg opp i kosmiske kammer med forseglede dører røde løpere ønsker meg velkommen klamrende livsjag spolerer flytende lava i å strømme […]
HER!
Konglomeratets støv børstes vekk fra skjorten til den lunefulle Støyens begjær svinner hen i et slør av ro Svulmende orkidéer springer fra en kilde av smør Fukten synger klare toner av dunkel tilintetgjørende fred Skoen trykker ved sin lest lyset vakler i det mørke rom HER ER DET!