WORLD INJUSTICE
Norway, a rich country with wonderful welfare benefits for its residents. We are fortunate to be born here. We might as well have been born in a poor country. We should be very grateful that we live here.
But to stay in such a country obliges. We cannot insist on our welfare when people in need is knocking at our door. We cannot say: ‘we have no room,’ ‘we have a problem here, too,’ ‘we have no jobs for you “,” we cannot afford this”.
No, we have to sacrifice a part of our welfare benefits, to welcome our new residents. We must be unselfish, and optionally sacrifice some of our welfare benefits. We have no right to let be.
To rectify some of the injustices in the coincidences, we must do our duty in global community.
We must accept them with open arms, preferably of care, or secondarily of duty. For we have that moral duty in a world of injustice.
Norway must stop being a selfish society. The world has not deserved it!
Share this:
VERDENS URETTFERDIGHET
Norge, et rikt land med fantastiske velferdsgoder for sine innbyggere. Vi er heldige som er født her. Vi kunne like gjerne vært født i et fattig land. Vi bør være veldig takknemlige som kan bo her.
Men å bo i et slikt land forplikter. Vi kan ikke tviholde på vår velferd når mennesker i nød banker på vår dør. Vi kan ikke si: «vi har ikke plass», «vi har problemer her, også», «vi har ikke jobber, nok», «vi har ikke råd».
Nei, vi må ofre en del av våre goder, for å ta imot våre nye innbyggere. Vi må være uselviske, og evt. ofre noen av våre velferdsgoder. Vi har ingen rett til å la vær.
For å rette på noe av urettferdighetene i tilfeldighetene, må vi gjøre vår plikt i verdenssamfunnet.
Vi må ta dem imot med åpne armer, helst av omsorg, sekundert av plikt. For vi har en moralsk plikt i en verden av urettferdighet.
Norge må slutte å være et egoistisk samfunn. Verden har ikke fortjent det!
Share this:
Stolen emotions
Like a puppet on a string
my emotions where played
to comply to hers
Lost in nowhere land
The roles were turned upside down
Your infantility distorted me
Matriarki in morbid expression
My sense of living collapsed
Transformed to an emotional robot
Lived life in a trance
Matriarkal hypnosis drove me forward
Life became a charade
I crave to get my emotions back
This gork needs to wake up
Need to live life fully
No holding back!
Share this:
Words
Debris of words, clutter the mind.
Traces of sense get lost.
My serenity is broken.
Need to drift away!
Share this:
Øystein
Dette skrev jeg til en venn som var avhengig av amfetamin.
Du
er
en venn
med emosjonelle kvaliteter
Bare det
å spre glede
blant folk
er et livsverk
som overgår alt
Takk for
at du
er til
Share this:
Main Page
Live Chess Ratings
BLOGGlisten
Sitemap
Me on NewsMix!
COPYRIGHT
Blogorama
BC
TOPPBLOGG